Barmhjertighetens rolle på dommedagen

Jakobs brev 2:13 fanget min oppmerksomhet i dag: « For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.»

Og som Hebreerbrevet 9:27 forteller oss: « Slik alle mennesker må dø én gang og siden komme for dommen»

Også 2. Korinterbrev 5:10: « For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få lønn for det han har gjort gjennom sitt liv i kroppen, enten godt eller ondt.»

VI SKAL ALLE stå foran Kristi domstol. Det finnes ingen unntak fra dette, og dommen vil bli avsagt i henhold til våre gjerninger, enten de er gode eller onde. Jeg vet at mange har problemer med å høre om dommen. «Troen,» sier de, «har frelst meg, og jeg slipper å stå foran noen dom.» «Jeg kan leve akkurat som jeg vil, akkurat som alle andre, uten barmhjertighet eller kjærlighet til mine medmennesker, men siden jeg ‘tror’, spiller det ingen rolle», legger de til. Men min venn, det spiller en rolle! For ganske enkelt er tro uten barmhjertighetsgjerninger og kjærlighet død, ikke-eksisterende, hul, falsk og teoretisk. En slik falsk tro vil ikke frelse noen. Paulus forteller oss dette, og Jakob forteller oss dette også:

Galaterbrevet 5:19-21
« Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.»

Jakob 2:14-18
« Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død. Kanskje vil noen si: «Du har tro, jeg har gjerninger.» Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro.»

Så skal vi alle stå foran Kristi domstol, én etter én, og der vil våre gjerninger bli åpenbart. Ikke vår teologiske kunnskap, våre bibelstudier eller versene vi har lært utenat. Disse tingene spiller ingen rolle. De er midler til et mål, ikke målet i seg selv. Jeg leser Bibelen ikke for å gjenta den som en papegøye, men for at den skal hjelpe meg å leve det kristne livet bedre. Tross alt hadde jo selv fariseerne teologisk kunnskap! Det hadde også presten og levitten, som kom forbi den reisende som var blitt overfalt av røvere og etterlatt på veien for å dø, i lignelsen om den barmhjertige samaritan. Men det hjalp dem ikke. I stedet for å vise barmhjertighet mot sin halvdøde medmenneske, gikk de forbi ham! De lot ham dø! Ingenting rørte seg i dem! Og hva spilte det for rolle at de var prester eller levitter? Eller at de brakte offer? Eller at de ga tiende av det de hadde? Her er hva Kristus sa til dem:

Matteus 23:23
« Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes.»

Rettferdighet, BARMHJERTIGHET og tro – dette er de tyngre sakene, de viktigste, både den gang og i dag. De er konstante og uforanderlige. Og igjen sier vår Herre:

Matteus 9:13
« Gå og lær hva dette betyr:Det er barmhjertighet jeg vil ha,ikke offer.Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

Og igjen i det samme evangeliet, henvendt til det samme folket:

Matteus 12:7
« Hadde dere skjønt hva dette ordet betyr: ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’, da hadde dere ikke dømt dem som er uten skyld.»

Gud ønsker barmhjertighet. Og barmhjertighet, for å komme tilbake til Jakob, vil være vårt forsvar ved dommen. Den som har vist barmhjertighet, vil få den til å tale til sin fordel på dommens dag. Som apostelen Peter også forteller oss i sitt første brev:

1. Petersbrev 4:8
« Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder.»

Barmhjertighet er et uttrykk for kjærlighet. Man kan ikke vise barmhjertighet uten å elske. Og man kan ikke elske uten å være barmhjertig! Kjærligheten vil altså dekke over en mengde synder. Barmhjertigheten seirer over dommen! Men hvis det ikke finnes barmhjertighet, vil også dommen være nådeløs! Som vår Herre sa til oss nok en gang:

Matteus 6:14–15
« For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort.»

Dere vil bli tilgitt hvis dere tilgir. Hvis dere har vist barmhjertighet, vil barmhjertighet bli vist dere. Vi skal alle dø, og etter det kommer dommen. Vi skal alle stå foran Kristus for å motta vår belønning i henhold til det vi har gjort. Og selv om vi har gjort urett – noe som er helt sikkert – men vi har vist barmhjertighet mot våre medmennesker, og selv om vi hadde mange synder, men vi hadde kjærlighet i oss, viste barmhjertighet mot vår neste, ikke gikk forbi og lot den sårede dø, men bandasjerte hans sår, løftet ham opp og hjalp ham – da vil disse gjerningene tale til vår fordel og dekke over våre feil. De vil utslette dommen; de vil gjøre den ikke-eksisterende. Det er i denne forstand jeg forstår Johannes 5:24:

« Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.»

Hvem vil ikke møte dommen? Den som hører Guds ord og «tror» på det bare intellektuelt, mentalt, uten å sette det ut i praksis? Nei! Det er ikke dem Herren mener. Han gjorde dette klart:

Matteus 7:21–27
« Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’ Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.»

Det er ikke en teoretisk, intellektuell «tro» som gir oss evig liv, men en aktiv, levende tro som omsettes i praksis – en tro som altså GJØR Guds vilje. Den som virkelig tror, ved å gjøre Guds vilje – og kjærlighet og barmhjertighet er selve kjernen i Hans vilje – den vil ikke bli dømt. For ham vil barmhjertighet være hans stolthet på den dagen, og dommen vil ikke ha noen makt over ham. Teoretisk tro, som bare finnes i tankene og ikke ledsages av kjærlighet og barmhjertighet, er ganske enkelt ikke tro. Og for dem som ikke har vist barmhjertighet, vil dommen også være uten barmhjertighet! La oss ikke ha noen illusjoner om dette.

La oss derfor vandre, mine brødre og søstre, med barmhjertighet og kjærlighet overfor våre medmennesker, og la oss se hver dag som en mulighet til å øke vår konto i himmelen med innskudd av barmhjertighet og kjærlighet. For som vår Herre sa til oss:

Matteus 5:7
« Salige er de barmhjertige,for de skal få barmhjertighet.»